«Glamping» -subst-
[utt. glæmping; sammentrekning av glamcamping, eng. av glamour – subst – ‘charm, ‘allure,
opphavlig skotsk gramarye ‘magic, ‘enchantment, ‘spell,
og camping, to camp – verb -, av camp, opphavlig latin ‘campus ‘leir,’mark]
Ferieliv i telt med bekvemmeligheter.

Dette med å dra på camping er noe skandinaver har bedrevet i mange tiår. Spesielt nordmenn er ihuga fans av utendørslivet, vinter som sommer. I etterkrigsårene var det den eneste formen for ferietur mange kunne unne seg, og på 70-tallet begynte campingturistene å reise over grensa til svenskene, mens teltet ble bytta ut med den svenske «stugan».

Vi vet ikke mye om campinglivets gleder i vikingtida, men at farende folk overnatta i telt er nok ganske sannsynlig. Skipsgravene på Oseberg og Gokstad inneholdt telt, eller tjald som det het, med treramme og ullduk. Kaupangenes folketall vokste og minket med sesongene og markedene, og det er ikke vanskelig å se for seg at tilreisende kanskje bodde i telt, enten på land eller ombord i skipene de kom med.

I vår tid reiser vi også til marked; leirlivet i viking er selve livsblodet i miljøet, og i Norge varer sesongen fra slutten av april til slutten av september. Straumeyjar prøver som regel å reise til 2 eller 3 markeder i dette tidsrommet, noen ganger flere. Leirlivet leves i telt basert på funn eller bilder fra epoken; hele familier, venner eller vikinglag som telter, handler, lager mat og har det helt fortreffelig i hverandres selskap. Kunnskap deles, arkeologiske funn og teorier diskuteres og noen prøves ut. Det er kurs å delta på, historier og musikk å høre, gjøglere og hærkamp å la seg underholde av. Handverkere av mange slag viser framgangsmåter og ferdige produkter. Fravær av synlige moderne hjelpemidler skaper en arena som er like egnet til historieformidling som til det vi kaller «glamping» – ferieliv i telt med bekvemmeligheter.

Se bilder fra forskjellige markeder i galleriene.